Derfor bør man ikke bore etter olje i Lofoten

Lofoten

Utenfor Lofoten og Vesterålen er det havområder som er ekstremt viktige å ta vare på. Den siste store torskebestanden i verden gyter her. Kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel gjør havområdene spesielt rikt på naturressurser, men også særlig sårbart for forurensning. Et oljeutslipp her kan få dramatiske konsekvenser. Agva Kraft som energiselskap har tatt et klart standpunkt mot oljeboring i LoVeSe.

WWF har på sine hjemmesider listet opp 10 viktige grunner til å ikke bore etter olje i området:

  1. Unik natur av internasjonal viktighet
  2. Fiskens verdi
  3. Olje og gass: Ikke en lønnsom næring i en klimatrygg fremtid
  4. Fremtidens arbeidsplasser ligger i de fornybare ressursene
  5. Dårlig vær – dårlig oljevernberedskap
  6. Når skip går på grunn
  7. Oljeulykker skjer – og vil skje igjen
  8. Massivt kunnskapsgrunnlag mot oljeboring
  9. La oljen ligge i våre mest verdifulle områder
  10. Den samlede belastningen av klimaendringer og faren for oljeutslipp

-Som energiselskap er det viktig at vi er bevisste på hvordan man tar vare på naturen, og naturressurser, sier Bjørn Arctander, markedsdirektør i Agva Kraft. I en situasjon der det er viktig å redusere CO2-utslipp er det i seg selv nødvendig å redusere, og ikke øke, det vi tar opp av olje. I tillegg er det ekstra viktig å unngå å gjøre det i et område som er så vakkert og viktig for hele verden, og samtidig sårbart.

Saken om oljeboring i LoVeSe (Lofoten, Vesterålen og Senja) har vært politisk betent i mange år. Etter valget i 2013 ble saken lagt død i 4 år for å få til et regjeringssamarbeid. Nå i 2017 har det også vært et svært viktig tema.

Agva Kraft trekker frem at vi er i en tid der behovet for energi øker samtidig som utslippene må ned. Da er det fornybar energi som må stimuleres og ikke fortsatt økning av olje. Elbiler har vist seg å være bedre enn konvensjonelle biler og man ser lønnsomhet i å bruke solceller i nordområder. -Med denne fenomenale teknologiske utviklingen skulle det ikke være nødvendig å spille russisk rulett med et så viktig område, fortsetter Arctander i Agva.

Lofoten er kjent i hele verden som noe av den vakreste naturen vi har å by på. I perioder er ikke problemet at det er for få, men faktisk for mange turister, som reiser for å få oppleve den spektakulære øygruppen.

Havforskningsinstituttet har tatt et klart standpunkt mot oljeboring i LoVeSe.  – Vi anser ingen andre havområder i Norge som like sårbare i en situasjon med oljeutslipp. Vi mener et større utslipp i området kan få alvorlige konsekvenser for viktige fiskebestander og økosystemet, sier Frode Vikebø, programleder Marine prosesser og menneskelig påvirkning i Havforskningsinstituttet. (NRK, august 2017)

Agva Kraft mener at når både globale og lokale hensyn tilsier det, skal vi la området være i fred. Det viktige er å utvikle tilstrekkelig og billig nok fornybar energi i en rasende fart. Dette arbeidet stimuleres i dag ved en rekke økonomiske virkemidler som CO2-avgifter, klimakvoter og elsertifikater. I tillegg fins det offentlig regulerte opprinnelsesgarantier som Agva kjøper tilsvarende summen av alt forbruk til sine kunder. I tillegg støtter vi WWFs ekstremt viktige klimaarbeid og har en samarbeidsavtale der vi blant annet tipser forbrukere om hvordan de kan redusere sin energibruk.

Opprinnelsesgarantier er et belønningssystem og bygger på at strømkunden skal kunne bruke sin forbrukermakt. En grønn produsent av energi har ved hjelp av strømmen to produkter å selge; selve strømmen som er identisk med strømmen fra et kullkraftverk og verdien av at man har tatt et grønt valg i produksjonen. For hver enhet grønn strøm som produseres, utstedes en opprinnelsesgaranti med tilsvarende enhet. Dette kontrolleres i Norge av Statnett. Det er tilbud og etterspørsel av opprinnelsesgarantiene som styrer prisen produsenten får for det til enhver tid. Siden det er frivillig for forbrukeren, er det dermed hvor mye forbrukermakt som mobiliseres som styrer effekten av virkemiddelet. Agva Kraft har fra vi kom på markedet kun kjøpt opprinnelsesgarantert fornybar energi. Det vil altså si at vi kjøper opprinnelsesgarantier tilsvarende det totale forbruket av strøm våre kunder kjøper fra oss. Et annet belønningssystem er elsertifikater som er pålagt. Blant annet norske og svenske leverandører må kjøpe en viss andel av forbruket med elsertifikater og andelen er økende. Disse sertifikatene utstedes av godkjente, nye grønne kraftverk og skal dermed belønne nyvinninger og nyetableringer innen fornybar energi.

Oppsummert kan man si at CO2-kvoter og CO2- avgifter øker kostnadene til et kullkraftverk, mens en vindkraftprodusent slipper dette. En ny vindkraftprodusent får tvert imot inntekter både av salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Håpet er at slike mekanismer raskt skal dreie innovasjon og produksjon over på grønn og fornybar energi.

Be the first to comment

Leave a Reply